Det dagligdagse – det er spennende, det

Det er fristende å si at dette er ei bok som handler om ingenting. Et par år i Gerd Minde, født Hammers, liv. Et liv som inneholdt – ja, hva da? Svært lite. Men hvilken svir er det ikke å lese om Gerd Mindes liv!

Gerd Minde er husmor, bosatt i en enkel leilighet i Munkedamsveien, Oslo vest. Ektemannen Gerhard jobber i et forsikringsselskap. En pedantisk herremann med hjertet på høyre side i politikken. På ingen måte ekstrem – mest som det sømmer seg for en bokholder med orden i regnskapet, tror jeg.

Gerhard har sikkert en gasje godt over snittet i industrien, i hvert fall nok til i egne øyne å være relativt raus med husholdningspengene til Gerd. Likevel ikke nok til å gjøre innkjøp på Ferner Jacobsen, en butikk det uansett ikke er mulig å vise seg i uten først å ha stelt håret hos frisøren.

Og tenk – det er en fornøyelse å lese om hvordan Gerd Minde tenker da hun skal ut å kjøpe seg ny kjole. For hun kan vel ikke ha på seg den samme kjolen som hun bar forrige gang ekteparet Minde deltok i det årvisse selskapet i Gerhards firma?

Det høres kanskje rart ut, men Saabye Christensen skriver om disse dagligdagse tingene på en måte som gjør at du virkelig gleder deg til å lese om dem. Ja, han gjør de rutinemessige møtene i Gerds syklubb til festforestillinger!

Fortellinga krydres med korte glimt inn i sønnen Kais liv og levnet, der ikke alt går på skinner. Hans bestevenner Tim og Tone er heller ikke oppdratt i Gerhards bilde, men det er enkelt å se dem for seg. Lars Saabye Christensen er en mester i å tegne sine karakterer på realistisk vis.

Skjer det virkelig ikke noe oppsiktsvekkende i denne historien som strekker seg over nesten 500 sider? Jo, Gerd Minde vinner i Det Norske Pengelotteriet, en gevinst hun holder tett til brystet, nærmest bokstavelig talt. Og hun slutter å skrive almanakk; en begivenhet som skal få uante følger.

Hvorfor holder hun det faktum at hun har vunnet en større sum i pengelotteriet skjult? «Poenget med en hemmelighet er at ingen må vite at du har den. Hemmeligheten må også holdes hemmelig, ikke bare hemmeligheten som sådan, men at du i det hele tatt Italichar den.»

I en sekvens husker Gerd at hun en gang leste et intervju med «en berømt forfatter som sa at han egentlig skrev den samme boken hele tiden, om og om igjen». Just precis. På sett og vis er dét nettopp hva Lars Saabye Christensen gjør, skriver den samme boka om og om igjen. Selv om det vel må være første gang han gir hovedrollen til en kvinne?

Han er også en sann mester i å gjøre bruk av sånne bittesmå, dagligdagse uttrykk. Som for eksempel «si ikke det». Han kunne lagt til «det var bare noe jeg sa», eller «den kunne du spart deg». Jo Nesbø driver også med sånt. Svært virkningsfullt, med andre ord – om grepet utporsjoneres korrekt.

Mange frykta at oslotrilogien «Byens spor» skulle bli Saabye Christens siste romaner. Siden den gang har han bare satt opp tempoet. Hvor heldige er vi ikke, vi som kan lese hans bøker i samtid. Mye morsommere enn å vinne i Pengelotteriet, faktisk.

LARS SAABYE CHRISTENSEN

Kjøkken
Cappelen Damm