Arild Rønsen

Skynd deg til billettluka!

Ikke så dystert. Men like glimrende. Det er noe med auraen til Sivert Høyem.

«Industrial Silence», Madrugadas debutalbum, kom høsten 1999. Siden den gang har han vært nummer 1. Han har sikkert ikke hatt det lett, men har kommet ut av tunnelen i beste velgående – etter at hans long time companion, Robert Burås, valgte å forlate oss for fem år siden.

Han synger så behagelig; en mann som kan holde det gående nærmest i det uendelige – idet han har funnet de rette akkordene å bevege seg rundt. Som regel er det ikke så mange av dem, men de er så klinisk riktige. Bestandig. På mange måter er han Mark Knopflers tvillingbror.

«Where Is My Moon» inneholder bare fire sanger. En god, gammeldags EP. Vi går bakover i tida nå; før jul er The Beatles ute i gud-veit-for-hvilken-gang i «nytt» format: Hele katalogen – 13 album – i én vinylboks! Jeg har reparert platespilleren min i sakens anledning, og kjenner at jeg nesten ikke kan vente på et par døgn med The Fab Four … Tenk den feelinga; å snu «Abbey Road»!

Men nå lot jeg visst tankene fly litt for fritt. Poenget er dette: «Where Is My Moon» er fire fantastisk fine sanger. Tittelkuttet står fram, men alle sangene vil være live-killers (turnéen starter tidlig i oktober) – ganske spesielt «I Was a Rolling Stone» (som ikke har noe med Bob Dylan å gjøre).

Men den har faktisk noe med The Rolling Stones å gjøre! Tenk deg avslutninga av «You Can’t Always Get What You Want»!

SIVERT HØYEM
Where Is My Moon?
Hektor Grammofon/Universal


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.