Arild Rønsen

Råstilig

Er det noe som heter indie dancefloor-pop? Ja. Det staves Saint Etienne.

Låtskriverne Bob Stanley og Pete Wiggs har holdt det gående siden tidlig 90-tall, sammen med sin fortryllende vokalist Sarah Cracknell. Når London-trioen nå gir lyd fra seg, er det imidlertid for første gang på sju år.

De lager stadig vekk skummelt fengende electronica-pop, men gjør det altså med en mystisk indie-innvallsvinkel. Som de sier i åpningskuttet, når Cracknell forteller at hun kjøpte sin første singel i 1974 – og forklarer hvordan hun beundra Peter Gabriel, og at det seinere bare ble New Order og Dexy’s Midnight Runners.

Jeg vil påstå at de også må ha lytta en god del til Scritti Politti. Musikken er like polert, like «urørt av menneskehender» - men likevel så full av soul. På sitt beste er de like gode som Bee Gees, og de var gode! En naturlig sammenlikning, egentlig: Liksom brødrene Gibb hadde to strengt adskilte karriere – én som de flinkeste gutta i den typiske 60-talls-pop’en i England, én som discohelter på 70-tallet – har Saint Etienne to karrierer, i betydninga to sjangre, samtidig.

Både indie og strukturert, kommersiell pop. Det er ikke mange forunt, det.

SAINT ETIENNE
Words And Music By Saint Etienne
Universal


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.