Lysbakken forvist til sandkassa

Barne- og likestillingsminister… Audun Lysbakken. Huffamei.

Audun Lysbakken er antageligvis det største politiske talentet kongeriket har fostra siden Einar Gerhardsen. Lysbakken er visjonær. Han tenker – i langt større baner enn fram til i morgen den dag.

Og nå skal han bli barne- og likestillingsminister? Det er greit nok å gå på statsrådskole – men det får da være måte på til smålighet? Av alle tenkelige departement, må jo dette være det minst viktige.

Jeg hører Jens skryte av å ha 50/50 kvinner og menn i sin nye regjering. Vel og bra. Men egentlig er jeg helt uinteressert. Om regjeringa består av 19 kvinner og 1 mann, eller omvendt, interesserer meg midt i ryggen. Er det viktig, om den personen som fortsetter å sende norske soldater til Afghanistan, er kvinne eller mann? Svaret er nei.

Jeg skjønner at dette har med partimessig konduite og fordeling av verv å gjøre. Men, Audun: Ikke barn og likestilling. Alt annet, men ikke barn og likestilling. Du skal jo snakke om, å behandle, de viktige tinga her i verden. Sosialismen. Kapitalismen. Imperialismen. Systemet. Ikke skolefrokost.

Jeg skjønner ikke dette valget. Har Jens & Kristin gått opp i en høyere enhet – med det formål å plassere venstresida i sandkassa?

Og hvorfor i all verden har venstresida latt seg lure opp i stry?