Er kokken mindre verd enn bonden?

Er ikke butikkmedarbeidere, reinholdere, butikkmedarbeidere og bartendere for «vanlige folk» å regne? Ikke om vi ser på lønna deres.

For de streikende i Fellesforbundet må det være mystisk å se på regnestykkene rundt det forestående jordbruksoppgjøret.

Ifølge Bondelaget er inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere nå på over 63.000 kroner.
- Skal bønder ha samme inntektsmuligheter som andre i 2027, må det tas grep nå, sier Bondelagets leder Bjørn Gimming.

Med «andre», sikter Gimming til medianlønna i Norge, som i 2026 ligger på mellom 670.000 og 706.000. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 638.000.

Det er disse tallene Bondelaget forholder seg til når de regner ut inntektsgapet mellom lønna til bonden og «vanlig lønn».

Det er da de streikende i Fellesforbundet må stille seg spørsmålet hvorfor de ikke fortjener «vanlig lønn». Gjennomsnittslønna for reinholdere er 490.000-500.000. Kokkene tjener mellom 490.000 og 540.000. Butikkmedarbeiderne tjener i underkant av 520.000, og helt på bånn ligger bartenderne, som har en årslønn på i underkant av 470.000.

Her kan vi virkelig snakke om inntektsgap! Om de streikende skal komme opp i «vanlig lønn», må de altså får et påslag på rundt regna 150.000!

Men disse arbeidstakerne fortjener kanskje ikke en «vanlig lønn»?

Hør på dette: I dag foreslår Senterpartiet at ingen innvandrere som tjener under 520.000 skal ha rett til familiegjenforening; da er du nemlig ikke i stand til å forsørge deg og dine nærmeste. Du kan jobbe fulltid og betale skatten din som lovlydig borger. Men jobber du i butikk eller i en bar eller gjør reint kontor eller klasserom – da er du per definisjon ikke i stand til å forsørge familien din!

Og da kan du vel heller ikke betraktes som medlem i den gruppa som går under betegnelsen «vanlige folk»?

Bønda har antageligvis et rimelig krav (selv om mange av dem er mangemillionærer). Men det er andre yrkesgrupper, og mye større yrkesgrupper, som har et langt mer dramatisk «inntektsgap» å fylle.