Stopp verden, jeg vil av?

Hvor er trøst å hente? tenker jeg. For nå går det aller meste til helvete, og det i atomrakettfart. Jeg tror selv Jahn Teigen ville hatt problemer med å se lyst på det nå om dagen.

2026 – alt ligger dessverre til rette for at dette blir et annus horribilis. Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, men dette året tok liksom rennafart mot undergangen allerede natt til 3. januar, da Trumps kommandosoltater kidnappa Venezuelas president Nicolás Maduro.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) venta ikke lenge med å sette ord på det inntrufne: «Verden vil ikke lenger bli den samme etter at USA brøt folkeretten og gikk til angrep på Venezuela for å arrestere landets president.»

I dag må vi faktisk minnes på dette som inntil 3. januar 2026 var en helt uhørt operasjon, altså for en måned siden. For nå nøyde ikke Trump seg med å intervenere i sin bakgård, Latin-Amerika. Nei, nå «måtte» han ha Grønland - og fikk han ikke vilja si, kunne han ikke utelukke bruk av militære midler.

I verktøykassa hans fantes faktisk et instrument kalt invasjon – av et Nato-land! I noen dager sto verden på hodet i forbindelse med Trumps besøk i World Economic Forum, der han som den bølla han er virkelig ga faen i alt som har med etikette å gjøre. Keiser Trump den første, og i keiserlig ånd krever han retten til å utpeke sin etterfølger.

Hans «fredsplan» for Gaza er nå inne i sin andre etappe, og det internasjonale samfunnet har faktisk godtatt at Trumps «Board of Peace» skal lede gjenoppbyggingsarbeidet. Trump vil omgjøre Gaza til et tech- og casino-paradis for dollarturister. Hvor palestinerne skal gjøre av seg, er det ingen som spør om.

Men ikke før er hans «fredsråd» oppretta, før Trump har omgjort sine planer for Gaza til å omfatte hele kloden. «Fredsrådet» hans skal erstatte FN! Trump er sjef på livstid, og ganske riktig – det faller i hans lodd å utpeke sin etterfølger.

21. januar signerte 19 land opprettelsen av «Board of Peace». Trump har reint flertall i et styre som foruten bulgareren Nickolay Mladenov, utnevnt av USA, og Storbritannias tidligere skandaliserte statsminister Tony Blair, består av USAs utenriksminister Marco Rubio, USAs spesialutsending for Midtøsten, Steve Witkoff og Donald Trumps svigersønn, Jared Kushner.

Signaturen var i første omgang gratis, men fast medlemskap i klubben koster 3 milliarder dollar!

Om du ikke for lengst har blitt svimmel, kan du legge til dette: Norges tidligere utenriksminister Børge Brende sa seg for noen år siden enig med Jeffrey Epstein i at World Economic Forum en dag burde erstatte FN! «Exactly!», som han svarte på Epsteins forslag.

Og Thorbjørn Jagland? Uansett hva man måtte ha ment om han som politiker, vil jeg mene det har vært en utbredt oppfatning at han i sitt levnet har framstått som en forsiktig herremann. Ikke alltid like ryddig i Arbeiderpartiets personalpolitikk, men ikke akkurat noen «levemann».

Så viser det seg at hans forhold til den sexdømte Jeffrey Epstein har vært så tett at de vurderte felles boligkjøp; at Epstein betalte Jaglands legeregninger; at Jagland ville ta opp privat lån på over 1 millioner kroner fra Epstein – mange år etter at sexovergriperen hadde sona 13 måneder i fengsel.

Og det stopper ikke der. I en e-post til Epstein får ikke Jagland fullrost de albanske kvinnene: “I was in Tirana, extraordinary girls.” En annen e-post: «Hushjelpen din er veldig snill!» I forbindelse med en familietur til Karibien: "I can't keep it going with only young women as you know."

Via sin advokat Sigurd Klomsæt lover Jagland en fullstendig redegjørelse. Og ja, den venter vi på i spenning.

Det er nesten så jeg ikke orker mer, men nå har vi kommet til kronprinsesse Mette-Marit. Tre år etter at Epstein er dømt som sexforbryter, møter han Norges kommende dronning. Hun googler ham, sier at dette ser ikke bra ut, og avslutter med smiletegn.

Den videre kommunikasjonen går over tre år, og er holdt i en privat og personlig tone som tidvis må kunne betegnes som intim. Stikk i strid med hennes seks år gamle forsikringer om at hun og Epstein bare møttes tilfeldig et par ganger i sosial sammenheng. Underforstått, i selskapelig omgang.

I morgen begynner rettssaken mot Mette-Marits sønn, en begivenhet som i seg sjøl er mer enn nok å bære på en mors skuldre. Jeg håper noen passer ekstra godt på henne i dagene som kommer.

Så har jeg hoppa over at det er krig i Ukraina, at det er akutt hungersnød i Sudan og at amerikanske hangarskip har tatt stilling med armlengdes avstand til Teheran.

I tillegg har jeg vel helt glemt superdiplomatparet Mona Juul & Terje Rød-Larsens ferie på Jeffrey Epsteins private øy? Og det faktum at deres to barn er oppført med 5 millioner dollar hver i Epsteins testamente? Korrekt nok, men nå orker jeg faktisk ikke mer.

Mange kjenner seg nå ganske sikkert igjen i manuset til Sammy Davis Jr. I 1962 sang han «What kind of fool am I?” til topps på hitlistene, en sang henta fra musikalen “Stopp verden, jeg vil av!»

Jeg har allerede begynt å se fram til 1. januar 2027, og kunne ønske meg et annus mirabilis. Men det er nok dessverre alt for mye forlangt. Vi har minst tre år igjen med Trump.