Du skal langt inn i psykologien, møte folk med mange bokstaver i sin diagnose. Men først og fremst er dette skremmende spennende. Til siste slutt - og mye lengre enn det, om vi skal tro aller siste slutt.
Kari Voss er psykolog, «en levende løgndetektor», spesialist innen kroppsspråk og vår evne til å memorere bestemte situasjoner og opplevelser. Hvor lett er det å skille mellom hva du i virkeligheten har opplevd, og hva du er blitt fortalt at du har opplevd? Kan du være brennsikker på at du har utført et drap, uten å være den som holdt i pistolen eller kniven?
Kari Voss’ metode er selvfølgelig omstridt i politiet. Som en av polititjenestefolka sier i debatt med en kollega: «Men du kjenner meg, jeg har aldri hatt sansen for sånt psykobabbel om kroppsspråk og minner. Jeg er mer opptatt av håndfaste bevis.»
Jeg røper vel ikke mye om jeg avslører at Kari Voss på ingen måte er helt på jordet når hun insisterer på at den åpenbart skyldige umulig kan være morderen. Psykobabbelet om kroppsspråk funker.
Historien starter da Voss mister sønnen sin. Ni år gamle Vetle forsvinner sporløst, og saken er fortsatt uoppklart idet denne fortellinga tar til, sju år seinere. Vetles skjebne blir imidlertid aldri mer enn et bakteppe; det er i hans vennekrets det skal skje de forferdeligste ting.
Det er ungdommen som tas av dage, men hvor mye bunner i oppdragelse og oppvekstvilkår? På vei mot oppklaring legges det ut opptil flere sidespor så troverdige at du kjenner på at sånn, ja … sånn henger det sammen. Men det gjør det selvfølgelig ikke.
Thomas Enger er en prisbelønt krimforfatter, uten at jeg helt har falt for hans forfatterskap. Johana Gustawsson blir ofte omtalt som «dronningen av fransk noir». Begge forfatterne har bakgrunn i journalistikken. Sammen er de dynamitt.
Det er ikke uvanlig å legge ut link til «fortsettelse følger» i krimserier. Enger og Gustawsson legger opp til en smashball av det mest presise og hardtslående slaget. Her gjelder det å henge med fra start. Gled deg!
THOMAS ENGER & JOHANA GUSTAWSSON
Sår
Cappelen Damm