Krigens dilemmaer

Kan Fred og rettferdighet skape virkelig trøbbel for venstresida?

Det var selvfølgelig en PR-triumf av de sjeldne, da det nystifta partiet Fred og rettferdighet (For) sprengte døra inn til selveste «Debatten». Det er ikke hverdagskost at et miniparti som ennå ikke er registrert på gallupen får hovedrollen i landets mest sette debattprogram. Når partileder Mariel Leraand insisterte på å holde den «sensasjonelle nyheten» skjult helt til slutten av programmet, var det bare å innkassere jackpot.

For første gang ble Ukrainakrigen diskutert med utgangpunkt i et dissentermiljø.

Til stor overraskelse for mange, framsto Leraand og partiets førstekandidat i Akershus, professor Glenn Diesen, som rolige og saklige debattanter - i motsetning til den vanligvis så stødige og sindige Ine Marie Eriksen (H). Det kler ikke lederen av utenriks- og forsvarskomiteen å falle ned på «reinspikka løgn, propaganda, tull, vrøvl»-nivå.

For Fors budskap er verken løgn eller vrøvl. Det er et faktum at Nato, mot uttalte løfter, stadig har nærma seg Russlands grenser. En opplagt provokasjon, sett fra Moskva. Dette forsvarer på ingen måte angrepskrigen mot Ukraina, men det blir historieløst å ikke se dette som del av bakteppet for krigen. At Nato-utvidelsen østover var ufornuftig er for øvrig et standpunkt som deles av en ikke ubetydelig europeisk venstreside - og vel også av SV og Rødt?

Det virkelig kontroversielle inntreffer først idet For taler et samla Storting midt imot: Partiet vil stoppe all våpenhjelp til Ukraina. Men heller ikke det er et standpunkt de er aleine om; For er her faktisk på linje med breie venstrebevegelser i Europa. Det er faktisk Norge som er unntaket, der kompakt enhet hersker fra ytre høyre til ytre venstre.

Flere og flere stiller spørsmålstegn ved om veien til fred går gjennom å pøse på med våpen. Og hvem er opptatt av de menneskelige lidelsene som følger av å holde krigen gående gjennom våpenhjelp? I establishmentet er det faktisk bare én mann som snakker om at krigen må stanses, med henvisning til at 5000 unge soldatliv går tapt. Hver uke. Han heter Donald Trump.

Ukrainakrigen har blitt en skikkelig nøtt for venstresida, et faktum det unisone koret fra Stortinget ikke kan skjule. Et stort mindretall på landsmøtene i både Rødt og SV tok til orde for en politikk som nok ligger nærmere For enn ståstedet som representeres av opposisjonens respektive partiledelser.

En ytterst ubehagelig situasjon. Men det er ingen løsning å stikke huet i sanda. Det er nytteløst å late som om dette er spørsmål som ikke har splittelsens kraft i seg.