Norsk politi - undercover

Kanskje den viktigste krimboka som kommer ut i år, ikke egentlig er ei krimbok?

Kenneth Fossheim og Magnus Braaten jobber som journalister i TV 2. To skikkelige «klegger», som elsker å grave dypt. Du kjenner dem ganske sikkert fra glimrende journalistikk rundt den såkalte «Lørenskog-saken». Det Fossheim og Braaten ikke veit om forsvinninga til Anne-Elisabeth Hagen, veit heller ikke politiet.

«Løgnen» er historia om en sak jeg smått beskjemma må innrømme at jeg ikke kan huske å ha lest eller hørt noe om – ikke før nå. Jeg skjønner at jeg må ha sovet i timen, siden rettssaken mot Elisabeth Aaslie var gjenstand for stor nasjonal oppmerksomhet.

Hun ble titulert «Norges farligste kvinne» - dømt for to drap, fire ytterligere tilfelle av bevisst neddoping pluss økonomisk svindel. Drap på faren, drap på eks-samboer. Eks-samboeren skal ha bli tatt av dage med sovepiller og ei pute som kvelningsmiddel. Den alkoholiserte faren skal ha blitt fôra med piller, før han sovna i et badekar.

Motiv: Penger, arv.

Hvem er Elisabeth Aaslie? Mest av alt framstår hun som «uvøren». Hun har flere samboer- og ekteskap bak seg, seks-sju unger – de fleste ivaretatt av Barnevernet. Konstant dårlig økonomi. Pillemisbruker. Men veldig langt unna «Plata». Pen i tøyet, en helt naturlig «hotellgjest». Ett av de påståtte drapene skal da også ha funnet sted på et hotell i Kristiansand.

Store deler av boka handler om politiets bruk av en undercover-agent. I jakt på sannheten, ble Elisabeth i godt og vel ett år oppvarta av ei venninne som tilsynelatende delte mange av Elisabeths livserfaringer – politiagenten «Anna».

Lovverket for bruk av undercover-agenter er så godt som ikke-eksisterende, og politiet er naturlig nok tilbakeholdne med informasjon. Sikkert er det, at de til enhver tid har flere agenter av denne typen i virksomhet – og hele hensikten med undercover ligger jo i navnet. De skal ikke «blåses».

«Løgnen» blir dermed ei krimbok fra virkeligheten, ikke minst et blikk inn i politiets etterforskningsmetoder. Brennaktuelt – jamfør den danske TV-serien «Den sorte svane» og TV 2s ”Dødsenglene”.

Om politiet opererer med undercover-agenter i forsvinningssaken på Lørenskog? Dumt spørsmål.

Forfatterne tar ikke stilling til skyldspørsmålet. Elisabeth Aaslie soner en dom på 21 års forvaring, lovens strengest straff. Den er til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen.

KENNETH FOSSHEIM/MAGNUS BRAATEN
Løgnen – politiets jakt på «Norges farligste kvinne»
Cappelen Damm