Med retten til å gjøre akkurat hva han vil
Jo Nesbø er i posisjon til å gjøre nøyaktig hva han vil, til enhver tid. Således kan han leke seg med to "utenom-bøker", i ett og samme år.
Det vil være feil å kalle det en oppfølger. Sannheten er at «Mere blod» ikke har noen verdens ting med «Blod på snø» å gjøre. Her er ikke en gang så veldig mye blod.
Da jeg så tittelen og omslagsbildet, tenkte jeg at nå … nå kommer Nesbø til å sprenge alle grenser for bestialitet i litteraturen – noe i retning «Lobotomisten. Så er ikke tilfelle.
Dette er i første omgang ei merkelig historie. Veldig oppdikta, om jeg kan formulere meg sånn. En narkolanger fra hovedstaden befinner seg plutselig i Sameland. På flukt, fra folk som ikke ønsker ham noe godt i det som måtte være igjen av livet her på jorda.
Men oppgjørets time kommer liksom aldri, ikke før han må søke ly i kroppen av et sjøldrept dyrekadaver – og akkurat den seansen er blodig så det holder. Man skjærer ut innvollene av kadaveret, og … Vel, da blir det plass til en menneskekropp, på innsida. På en plass der ingen finner grunn til å leite.
Hvordan det ender? Happy ending! Bryllup!
Som sagt, og som du sikkert for lengst har skjønt; en av de rareste bøkene jeg har lest. I ei språkdrakt mange av Nesbøs lesere vil stusse over. Særdeles radikalt bokmål. Om boka slår an i USA? Jeg tipper forfatteren gir jamt faen.
JO NESBØ
Mere blod
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
