Veiviseren - hvem andre enn Claudia Scott?

Claudia Scott fikk sin velfortjente Spellemannpris – og her kommer en unnskyldning.

Claudia Scott, født 1957, har jeg forsøkt å følge gjennom alle disse åra - og det er egentlig helt utrolig og ditto utilgivelig at hun i året vi har lagt bak oss har gått under min radar. Med en Spellemannpris i sine hender, er det på tide å gjøre opp for seg.

Hun ble i sin tid, for veldig lenge siden, kjent for å bringe virkelig tung rock inn på Spellemannscenen, da alle trodde de skulle få noe helt annet. Deretter ble det suksess med Ottar Big Hand og Casino Steel, før hun – i mine ører – ble virkelig god, da hun med «Emanuel’s Secret» (1997) tok opp konkurransen med Emmylou Harris i den soignerte countryklassen. I 2014 plasserte hun seg sjangermessig midt i sin karriere.

«Follow The Lines» er countryrock, med trykk på rock – faktisk. Masse fioliner, for all del, der tankene vel går til øyriket sørvest for oss, men likevel mest rock. Et sted i grenselandet Lindisfarne, Fairport Convention og The Band – og selvfølgelig, Emmylou Harris. Og der er det jo ikke så verst å befinne seg. Tenk deg Sivert Høyem som duettpartner inn i dette landskapet, og du er der du skal være.

I et år da de unge jentene dominerte den norske popscenen, viste Claudia Scott at flinke jenter i den norske bransjen slett ikke er noe nytt fenomen. Betal hva «Follow The Lines» koster, og sjekk gjerne ut Rita Engedalen og Ida Jenshus i samme slengen. Da har du orden på den kvinnelige roots-scenen i kongeriket.

Ikke tenk for lenge over valget. «Someday Soon» - se så, om du ikke veldig snart befinner deg i en vals på stuegulvet med din kjære.

CLAUDIA SCOTT
Follow The Lines
Voices of Wonder