Helt ræva, og helt topp
Prince er seg sjøl, lett gjenkjennelig. På godt og ondt.
Han gir ut to album samtidig. Det ene fantastisk fra ende til annen. Det andre nærmest sjokkerende middelmådig. Vi begynner i elendigheten.
«Plectrumelectrum» er en samling pop- og tungrocklåter som aldri burde funnet veien ut av studio. Her fins én låt som kan få karakteristikken noenlunde godkjent, men så er da også «Boytrouble» en temmelig funky, liten sak. Han skal også få en like for «Funkroll», av samme årsak. Resten? Prince som Led Zeppelin på demostadiet, i beste fall. Skrekkelig, rett og slett.
Men «Art Official Age»? Det er plata si! En samling låter som alle som en kunne sklidd inn på «Purple Rain» eller «Sign O’ The Times». Han åpner med en kvinnelig konferansier som snakker dansk – bare det, hadde jeg nær sagt. Dette albumet viser en sprell levende, innovativ Prince. Låtmaterialet formelig velter over av overraskende idérikdom, og produksjonen er tvers gjennom fantastisk.
Prince i konstant duettsang med seg sjøl - og hva falsettrøst angår, har brødrene Gibb et stykke vei å gå. Små islett av pop og rock, men først og sist: Funk. Mr. Nelson titulerer han seg nå, og det er altså ikke snakk om barne-tv-Pernilles Mr. Nelson.
Begynn gjerne med balladen «Breakdown», hvis du har lyst på en tjuvlytt. Eller, forresten – her kan du uten videre gå rett i handlekurven.
PRINCE & THIRDEYEGIRL
Plectrumelectrum
Warner Music
PRINCE
Art Official Age
Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
