Trekk bakfra!

Nå må noen komme Arne Scheie til unnsetning.

Jeg er flaska opp på hoppsport. Hadde godt over 20 meter i Skrøder’n som guttepjokk, og faren min skal ha blitt tatt av vinden som prøvehopper i Holmenkollen. Men han hoppa heldigvis før skihopping utelukkende ble et spørsmål om vær og vind.

Jeg husker svart/hvitt-tv. De fantastiske bildene av Toralf Engan, Bjørn Wirkola, Torgeir Brantzæg. Jeg var aldri helt innpå dem, men syns fortsatt jeg kan kjenne lukta av de stilige skigenserne. Tenk å få autografen til Brantzæg!

Men var de best? Eller hadde de bare alltid griseflaks med vindforholda?

Moderne hoppsport er blitt et mareritt å bivåne. Det har gått så langt, at jeg skrur av kommentatorlyden – omtrent sånn som folket valgte bort tv-kommentatoren, til fordel for Bjørge Lillelien i radio. Det smerter å si det, men faktum er at jeg velger bort selveste Arne Scheie! Jeg orker rett og slett ikke å høre han og Espen Bredesen bruke 90 prosent av tida på å konkurrere med Eli Kari Gjengedal.

Noen vil ha det til at konkurransen er blitt mer rettferdig, i takt med at hopperne tas av og på bommen fordi det er for mye eller for lite ”trekk inn i bakken”. Så vidt jeg kan bedømme, er dette bare tull. Hvor rettferdig er det at en løper får 4,5 poeng i tillegg, fordi arrangørene har valgt å gå ned en avsats? Hvor rettferdig er det at en løper får trekk i protokollen på grunn av god oppdrift over kulen – mens det viser seg at vinden kom bakfra når samme mann skulle sette nedslag?!

Fullstendig parodisk blir det, når Scheie til stadighet må opplyse at ”det han får i tillegg, kan jo ikke på noen måte kompensere for elendige forhold”. Unnskyld? Men var ikke det hele meninga? At tillegg og fratrekk i protokollen skulle kompensere for varierende vindforhold? Skulle ikke dette nye systemet nettopp gjøre resultatet uavhengig av vær og vind?

TORALF ENGAN: Olympisk mester i Innsbruck 1964.

Slik er det ikke, og slik kan det åpenbart ikke bli. Men er det likevel den beste hopperen som vinner? Ja, jeg tror det – og det er derfor dette nymotens værsystemtøvet må knuses. Er det tilfeldig at Schlierenzauer vinner, nesten bestandig? Selvfølgelig er det ikke det. Han er best – og hadde vinni, også under det dommerregimet Toralf Engan var underlagt.

Hoppsporten må erkjenne at den, inntil videre, er en utendørsidrett. For hva blir det neste i skiidretten? At Petter Northug Jr. får ”tillegg”, hvis det begynner å snø for de som går bak ham i sporet? Det lyder helt koko, men dagens regler i hoppsporten er akkurat så koko.

All toppidrett må fornye seg, blant annet med henblikk på tv-produksjon. Langrenn har truffet blink med Tour de Ski, mens skøytesporten må se seg om etter noe annet enn meningsløs fellesstart. Det er lov å prøve og feile. Men det fordrer at man evner å lære av sine feil.

På vegne av vanvittig mange krever jeg å få tilbake en Arne Scheie som - på bakgrunn av stilkarakter og lengde, ikke vær og vind - kan utbryte: ”Høyst uoffisielt, selvfølgelig - det er jo noe alle vet - har jeg Romøren som vinner! Ahhhh!”

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.