Bråk i Follo!
På selveste 1. nyttårsdag: Kanskje er dette den beste norske rockeplata fra fjoråret?
Det er heldigvis lenge siden det føltes ok å skrive noe sånt som “flott til å være norsk”. Norsk musikk står ikke tilbake for noe. Når jeg likevel velger å trekke fram denne klisjéen, er det for å understreke at Rumble in Rhodos virkelig er så unorsk som overhodet mulig. Intet band her i landet har forsøkt seg i nettopp dette musikalske landskapet.
Det måtte i så fall være Motorpsycho – og da snakker vi altså om creme de la creme av ikke bare norsk, men global rock.
Ikke aner jeg hvor teoretisk skolert disse gutta er. Men de høres ut som om de har gått på konservatoriet i sju år, hele gjengen. Noen vil trekke på skuldra av en slik opplysning - ”tre grep og sannheten”, ikke sant? Men Rumble in Rhodos er rock! Og rock må vel være den eneste musikkformen, i så fall – hvor det er negativt å være flink? Virkelig å beherske sine instrument? Og – ikke minst, sine taktarter!?
Jeg ble første gang oppmerksom på dem via PULS. Da sto kalenderen på 2008. Men anmeldelsen juger ikke. Noen ganger er Rumble in Rhodos like flinke som 30 Seconds to Mars!
De slekter åpenbart på At The Drive-In, og da er vi jo automatisk i Mars Volta. De skulle jo nesten tatt navn etter Mars! Men så kommer de fra … Follo! Ei bittelita grend i utkanten av Oslo, som ikke er kjent for noe annet enn at fotballaget spiller i rosa drakter, og er konkurs.
Om jeg hadde vært ordfører i bygda, ville jeg – i hvert fall inntil videre – droppa fotballaget, og heller satsa på rocken.
RUMBLE IN RHODOS
Signs of Fervent Devotion
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
