Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Glitrende - men har GW oppklart mordet på Palme?

Det fins mange forfattere som ”lurer seg inn” i krimfaget, ved hjelp av mer eller mindre god fantasi. Leif GW Persson tilhører ikke denne kategorien. Han er fagmann – og det går aldeles glassklart fram, både på og mellom linjene.

Kriminologen Leif GW Persson (f. 1945) har publisert et utall vitenskapelige artikler om alt fra økonomiske forbrytelser til sprit- og sigarettsmugling, voldtekt og prostitusjon. Men det var i 1977 han for alvor slo gjennom i svensk offentlighet, selv om det nok egentlig ikke var meninga.

Saken er at Leif GW på den tida var ansatt hos rikspolitisjefen, Carl Persson. I samtale med journalisten Peter Bratt (mannen bak IB-affären, sammen med Jan Guillou), bekrefta GW offentlig at sjefen hans hadde sendt varsel til statsminister Palme om at justisminister Lennart Geijer pleiet omgang med prostituerte. En åpenbar sikkerhetsrisiko, med tanke på mulig utpressing. Det ble skandale – og starten på en helt eksepsjonell forfatterkarriere.

LEIF GW PERSSON: Forfatteren på bokmesse i 2010.

Helt siden Jan Guillou midt på 80-tallet oppdaga at krimsjangeren – ja, til og med den historisk sett direkte reaksjonere agentsjangeren – kunne brukes til formål han som aktivist langt ute på venstresida kunne gjøre nytte av, har svenskene nytt godt av denne type litteratur. Det begynte forresten da forfatterparet Sjöwall & Wahlö midt på 60-tallet innleda sin romanserie om Martin Beck, fortsatte med røverfortellingene om Carl Hamilton, og har foreløpig kulminert med Stieg Larsson og Leif GW Persson.

Hele denne historia, både den politiske og den litterære, ligger til grunn for GW Perssons romansyklus som starta med ”Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde” i 2002. Fortsettelse kom i form av ”En annen tid, et annet liv” (2003) og ”Faller fritt som i en drøm” (2007). Alle tre har undertittelen ”En roman om en forbrytelse” – et direkte sample fra undertitlene til Sjöwall & Wahlö.

Han skriver om miljøet rundt politiinspektør Lars Martin Johansson, og han gjør det forbanna godt! Jeg tror virkelig livet blant politiets etterforskere kan arte seg temmelig nøyaktig slik GW beretter.

Men først og fremst handler det om Sverige. Om ”folkhemmet” – den velferdsstaten som er i ferd med å forvitre, og der høyreekstremismen er i ferd med å ta betenkelig stor plass i det offentlige liv. Til forskjell fra Norge, der det populistiske Fremskrittspartiet har opphav i en egglikørdrikkers aversjoner mot ”skatter, avgifter og offentlige inngrep”, der har den fremmedfiendtlige og høyrepopulistiske bevegelsen hos broderfolket røtter direkte ned i fascismen.

Alt dette skriver GW om i denne trilogien, som starter med at en amerikansk journalist hopper ut fra vinduet i et studenthjem. Seinere viser det seg at ”Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde” i første omgang handler om mordet på Olof Palme.

OLOF PALME: Skutt og drept - men av hvem?

Jeg tror forfatteren tar helt feil når han mener å ha oppklart mordet, uten at jeg skal røpe hans konspiratoriske teori; med utgangspunkt i inspektør Ingemar Krusells ”Palmemordets nakne fakta” (1998), er jeg nemlig helt sikker på at Christer Pettersson var mannen bak udåden.

Men det er ikke så viktig! Det vesentlige er at Leif GW Persson skriver drivende godt, og at han kunne hatt rett … For i Sverige skjer det mye mystisk! Og jeg lover selvfølgelig å komme tilbake til de to neste titlene.

Leif GW Persson
Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde
Schibsted

---

|