Arild Rønsen

Sex Pistols viktigere enn Rolling Stones?

Er Sex Pistols på Pingvin Club i 1977 virkelig “den viktigste” konserten gjennom tidene? Eller er den mest av alt uttrykk for et generasjonsfenomen?

Den grunnleggende idéen bak Trygve Mathiesens bok om Sex Pistols-konserten på Pingvin i Oslo 20. juli 1977, er at dette er ”den viktigste” konserten i norsk musikkhistorie. I slutten av boka får han følge av livslang bakmann i norsk rock, Terje Engen. ”Mye viktigere enn Rolling Stones på Sjølyst i 1965!”

Hva bygger de sine ”viktighets”-kriterier på? I et famlende forsøk på å gi sin teori kjøtt på beina, presenterer Mathiesen en grafisk søyle som viser at det ble arrangert mange flere konserter i Norge i tida etter PistolsPingvin enn før. Hallo? Vis meg det landet i Vest-Europa som ikke kan vise til sterk økning i antall konserter rundt omkring 1980!

Hadde dette forholdet kanskje noe med punkens vesen å gjøre? Godt mulig. Men det hadde ingen verdens ting med begivenhetene i Oslo sentrum 20. juli 1977 å gjøre. Sannheten er at punken og dens befriende do it yourself-ideologi hadde kommet til Norge, okkesom – fullstendig uavhengig av om Sex Pistols hadde lagt turen til Skandinavia eller ei.


Sex Pistols: "Viktigst"?

Eller mener Trygve Mathiesen virkelig noe annet? Noe sånt som at hans eget og deler av hans generasjons musikalske univers skulle komme til å avhenge av at Johnny Rotten fant det for godt å avlegge Oslo en visitt?

Jeg kjenner folk som får tårer i øya bare av tanken på Sonny Rollins eller John Coltrane i Universitetes Aula på 60-tallet, for ikke å snakke om Miles Davis i Molde 1984. Men la oss i denne omgang holde oss til rock & omland.

Rolling Stones-konserten i Sjølysthallen i 1965 – med forutgående besøk på Ingierstrand bad og tumultene rundt Pussycats-stuntet som førte til at de to første seteradene reiste seg og gikk da Stones kom på scenen! – er legendarisk. Hva er det som gjør denne konserten mindre ”viktig” enn PistolsPingvin? Jeg spør både Terje Engen og Trygve Mathiesen.

Var kanskje ”(I Can’t Get No) Satisfaction” noen dårligere låt enn “God Save the Queen”? Jeg tror ikke det. I så måte var det Mick Jagger & Keith Richards som fant opp kruttet. Sex Pistols spilte de samme gamle sangene om igjen – bare litt mer støyende, og de gjorde det jævlig bra! (Men gudene skal vite at Stones i 1965 var temmelig ”bråkete” for den norske allmue!)

10 år før Pistols-konserten, altså i 1967, ble det arrangert en konsert som faktisk i den vide verden blir oppfatta som legendarisk. Hele Stax-kollektivet entra scenen i Njårdhallen, en håndballhall med verdens dårligste akustikk. Men dit kom de altså; Booker T & the MG’s – som backingband for Sam & Dave, Eddie Floyd og Otis Redding! På et tidspunkt da bare nerder her hjemme hadde hørt om James Brown!

En ”viktig” konsert? Hmmm …

Uten å bli beskyldt for kulturrelativisme, tror jeg vi skal si det slik at ”det viktigste” er svært personlig betinga. De som så Rolling StonesSjølyst 25. juni 1965 vil hundre prosent sikkert si at det er det viktigste som har skjedd i deres liv, reint musikalsk. Samme med de som var i Njårdhallen for å se Otis Redding. Og tilsvarende med de vel 200 som så Sex PistolsPingvin i 1977. (Det kunne forresten vært et forskningsprosjekt a la Mathiesen sitt verdt; å finne ut om noen var til stede både på Sjølyst og på Pingvin – og kanskje også i Njårdhallen?!)

Sjøl var jeg alt for liten til å se Stones i 1965, og sommeren 1977 var jeg temmelig sikkert på sommerleir i SUF(m-l). Men for de som måtte være interessert i topp seks på min personlige ”viktigste konsert i livet”-liste, så ser den slik ut:

Miles Davis i Molde 1984, Paul McCartney i København 1976, Rolling Stones i Chicago 1989, Svein Finnerud Trio i Molde 1991, U2 i Miami 2001, Motorpsycho & SupersilentVoss 2010.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.