Arild Rønsen

Grrrrr - for gitar!

Men gitaren var altså ikke død. Ung og gammel lever vel side om side, med amp’en på 10+.

Når man hører dagens hitliste-musikk, får man ofte inntrykk av at gitar er et instrument som ble brukt før i tida, for veldig lenge siden. Ja, noen mener faktisk at «gitarrockens tid er over». Konklusjonen viser seg å være noe forhasta.

Her er to ferske eksempler, og jeg velger å begynne med ungdommen.

Shame er fem unggutter med base sør i London. De debuterer i klassen post-punk; altså – vanskelig å definere eksakt. Men de bråker fælt. Bånn pinne fra start til mål, hvilket ikke er ensbetydende med at alt går like fort hele tida.

Låtene er glitrende, og bandet motbeviser den seige klisjeen om at de som spiller punk «ikke kan spille». Påstanden var feil når det gjaldt Sex Pistols, og den er feil i tilfelle Shame. Dette er gutter som kan instrumentene sine.

I front har de en kar som er skapt for anledninga. Charlie Steel synger rått og brutalt, en slags punkens Shane MacGowan. Mange vil nok også tenke Joe Strummer i The Clash.

Uten å gå alt for detaljert til verks; det sømmer seg liksom ikke verken når det gjelder punk eller post-punk – du har forstått at dette er ei suveren plate?

Mudhoney er veteraner i bransjen, og er nå aktuelle med et live-album, innspilt rundt omkring i Europa. De bråker også noe helt for jævlig! Og de spiller som om hver akkord er det siste de skal foreta seg på en scene.

11 låter i løpet av 38 minutter; totalt omtrent som introen til en gjennomsnittlig Pink Floyd-intro. Eller – og dette er det ikke alltid vi er klar over – omtrent som låtlengden var den gang The Beatles gikk i studio for å gjøre sitt første album.

Mudhoney live låter fantastisk fint. Hvis du ikke liker denne plata – ja, så liker du ikke denne typen musikk. Og da kan du egentlig ha det så godt.

SHAME
Songs Of Praise
Dead Oceans/Playground

MUDHONEY
LiE
Sub Pop Records/Playground


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.