deLillos helt på toppen av livets høyde
Det begynner å bli vanskelig å velge mellom høydepunktene i deLillos’ eventyrlige karriere.
Det meste skyldes vedvarende, fabelaktig låtskriving. Men noe skyldes også at deLillos er et band i konstant forvandling. Om dette hadde vært bandets debutalbum, ville ingen funnet på å kalle dem et rockeband – knapt nok et pop/rockband. Lengre unna «Kokken Tor» og «Hjernen er alene» er det vanskelig å komme, om kan tenker musikalsk sjanger.
På den annen side. The Beatles leverte både «Yesterday», «Helter Skelter» og «I Am The Walrus». Og på tale om The Fab Four; «Barnebarnas barnebarn» er helt Beatles, inkludert tunge strykere – selv om den mest av alt handler om Neil Young!
Lars Lillo-Stenberg er en djevel når det kommer til noe av det aller mest vesentlige i popmusikken; det å stjele, men få det til å høres helt og fult originalt ut. Hør på «To på café», der teksten stammer fra Lars’ avdøde far Per Lillo-Stenberg. "Innpakninga" er rett og slett en mix av «Like a Rolling Stone» og «Suspicious Minds». Genialt!
Pop og/eller rock? Neppe noen av delene. Lars Fredrik Beckstrøms «Drøm» går i Lars Martin Myhres fotefar, mens vidunderlige «Onkel Tico» sender tankene rett i fanget på Ketil Bjørnstad. Obs! Produksjonen har foregått i ECM-master Jan Erik Kongshaugs regi nede i Rainbow studio på Grünerløkka.
Poenget jeg vil fram til, er at sånne ting ikke spiller noen rolle i anledning deLillos’ foreløpig siste album. De synger om det helt nære, som ofte kan virke banalt, samtidig som de behandler hele livet. Idet de går inn i en syklus der de skal feire sitt 30 årsjubileum, står de fram som selve nerven i det som en gang var de «fire store» i norsk rock.
deLillos
Livet rett og slett
Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
