Hvem var SIPO-agenten i AKP(m-l)?
De aktuelle «avsløringene» om det hemmelige Norge virker så langt å være svært tynt belagt.
Jeg skjønner ikke helt hva Dagbladet, NRK og frilansjournalist Kjetil Stormark har avslørt. Så vidt jeg har kunnet lese meg til har de oppdaga at E-tjenesten fører arkiv over sine agenter, også kalt kilder. Men må ikke E-tjenesten nødvendigvis ha et sånt arkiv? Det er jo det samme som at Dagbladet har «arkiv» over sine medarbeidere, blant annet for å kunne få tak i dem og være i stand til å utbetale lønn.
Det er selvfølgelig også legitimt å holde orden på kildenes bevegelser; dobbeltagentvirksomhet er for eksempel ikke noe nytt i spionasjens historie. Er det legitimt også å holde øye med hva agentenes nære familie steller med? Til en viss grad, ja. Kan E-tjenesten holde seg med en agent som har ei kone som opererer som prostituert for fremmede diplomater? Dette veit de garantert mye om, siden de helt sikkert sjøl fører prostituerte agenter.
Den utmerkede programposten Søndagsavisa i NRK P2 inviterte i dag Finn Sjue i studio. Antageligvis den journalisten i landet som, ved siden av Kjetil Stormark, har best greie på disse sakene. Som medlem av «diamantgjengen» i AKP(m-l) var han sjøl tett overvåka gjennom et par tiår, og har etter partiets storhetstid ofra mye av sin tid som journalist og høyskolelektor nettopp til de hemmelige tjenester.
Hvem er kilder for E-tjenesten? Og hvor fins de? Sjue opplyser at han har lagd ei liste over 30 miljøer, som jeg håper han legger fram – men i radio i dag lister han opp noen av sine antagelser: Statoil hadde 17 ansatte i Amenas, Algerie. Sjue mener det er nærmest utenkelig at ikke en eller flere av disse rapporterte til E-tjenesten. Han nevner handelsflåten/skipsfarten, ansatte i norsk bistand, og til slutt journalister.
For noen måneder siden sto en tidligere Blitz’er og medlem av Internasjonale Sosialister fram som PST-agent. Det burde ikke overraske noen at PST fører agenter i slike miljø. Men i historisk søkelys er det veldig interessant å få svar på følgende:
Hvem var SIPO-agent i ml-bevegelsen?
Det het SIPO den gang, det som nå heter PST. På 70-tallet ble ml-bevegelsen kraftfull, med solid innflytelse på universiteter og høyskoler, så vel som i fagbevegelsen. På programmet sto væpna revolusjon, «om nødvendig». (Jeg var sjøl medlem, så regla om når og på hvilke premisser folket måtte væpne seg kan jeg på rams.) Det er ikke bare naivt, men helt utenkelig – å tro at SIPO ikke førte en agent i denne bevegelsen. Så nær toppen som mulig.
Det kommer to biografier om Tron Øgrim i høst, og Pål Steigan kommer med en slags memoarbok. Det er jo lov å håpe, men jeg tror ikke verken Øgrim eller Steigan sto på SIPOs lønningsliste! AKP(m-l) hadde et godt utbygd sikkerhetsnett, så sannsynligvis var agenten så flink at SIPOs mann eller kvinne aldri avslørt.
Men 30 år i ettertid …? Som sagt; det er lov å håpe at den eller de står fram. For at denne eller de personene fins – den saken er utvilsom. Om så ikke var tilfelle, vil nok de fleste mene at SIPO misskjøtta jobben sin. Kanskje kommer avsløringa en dag fra SIPOs indre gemakker?
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
